Bangladesh er preget av en konfrontatorisk politisk tradisjon. Dette er bakgrunnen for at landet har et unikt system hvor den valgte regjeringen tre måneder før valget overlater makten til et partinøytralt forretningsministerium ledet av den sist avgåtte høyestrettsdommer. Forretningsministeriet har så, sammen med valgkommisjonen ansvar for å avholde valg. Dette systemet var imidlertid ikke nok til å sikre avholdelsen av parlamentsvalget som var planlagt 22. januar i år. Opposisjonen hevdet at den utgående BNP-koallisjonen hadde lagt alle forhold til rette for å vinne valget ved hjelp av fusk. Den annonserte derfor til slutt at den ville boikotte valget og aktivt hindre gjennomføringen av det. Uten en form for kompromiss mellom opposisjonen og den tidligere regjeringssiden syntes det umulig å avholde et valg uten massiv bistand fra Hæren, en bistand Hæren var lite villig til å gi. Ute av stand til å avholde et valg som ville bli respektert av alle parter valgte Presidenten å erklære unntakstilstand, avlyse valget og innsette en overgangsregjering som hadde Hærens tillit.
Kampen mot korrupsjon, svarte penger og muskelmakt i politikken
Kort etter innsettelsen erklærte overgangsregjeringen at den ville avholde valg innen utgangen av 2008. I mellomtiden har den iverksatt en kampanje nesten uten historisk sidestykke for å bekjempe det den betegner som "korrupsjon, muskelmakt og svarte penger i politikken". Korrupsjon har lenge vært et utbredt problem i Bangladesh og mange ting tyder på at situasjonen ble ytterligere forverret under den siste regjeringen. Overgangsregjeringen offentliggjorde kort tid etter sin tiltredelse en liste på 150 mest ettersøkte for korrupsjon. Listen inneholdt mange framtredende politikere, forretningsmenn og byråkrater.
Kampen mot korrupsjon, muskelmakt og svarte penger har gjort dype innhogg i landets politiske og finansielle elite. Tidligere statsminister Khaleda Zias sønn og visegeneralsekretær i BNP, Tarik Rahman, av de fleste regnet som landets mektigste mann under den forrige regjeringen Zia ble arrestert i mars. Tidligere statsminister Sheikh Hasina (Awami League) ble arrestert i juli 2007 og tidligere statminister Khaleda Zia (BNP) i september samme år. De fleste venter på sine dommer, men noen er allerede dømt. Tidligere kommunikasjons- og samferdselsminister Nazmul Huda har fått 13 års fengsel for korrupsjon og hans kone Sigma Huda har fått tre år for medvirkning (i dette tilfellet hvitvasking). Det er positivt at myndighetene viser evne og vilje til å bekjempe korrupsjon, samtidig som det er viktig at denne kampen skjer i tråd med menneskerettighetene.
Rettssakene mot de to tidligere statsministerene går sakte framover og AL og BNP ser ut til å sette løslatelse av sine respektive leder som vilkår for å delta i det annonserte parlamentsvalget. En kompromissløs holdning på dette punkt fra partienes side kan sette avholdelsen av valget i fare.
Bangladesh er i hovedtrekk et moderat muslimsk land. En rekke observatører mener imidlertid å kunne registrere at muslimsk fundamentalisme er på frammarsj. Religion har stor innflytelse på politikken i Bangladesh og myndighetene er sensitive i forhold til at flertallet av landets befolkning er muslimer.
Utenrikspolitikk:
Forholdet til India er av svært stor betydning for Bangladesh både av geografiske og historiske grunner. Til tross for Indias avgjørende rolle for å sikre Bangladesh’ uavhengighet har forholdet ofte vært kjølig. Et av spørsmålene som skaper problemer er sikkerhet og kontroll langs den lange og ofte uoversiktlige grensen. India hevder at indiske opprørsgrupper driver undergravende virksomhet fra treningsleire i Bangladesh, en påstand Bangladesh normalt avviser. Et annet følsomt spørsmål er spørsmålet om sammenkopling av internasjonale elver på indisk side. Illegal grensetrafikk, samt Bangladesh’ kroniske og store underskudd på samhandelen med India er også friksjonsmomenter. Forholdet til India har fått et visst oppsving under overgangsregjering og i april 2008 ble togforbindelsen mellom de to land gjenåpnet 43 år etter at den ble stengt som følge av den andre indo-pakistanske krig.
I forholdet til Vesten har Bangladesh lagt vekt på å framstå som en viktig alliert og samarbeidspartner i kraft av sitt store folketall og sin tradisjonelle rolle som et moderat muslimsk demokrati. Bangladesh har gitt USA sin støtte i krigen mot terrorisme, men har avvist amerikanske ønsker om å stille tropper i Irak. Likefullt oppfattes Bangladesh som en viktig alliert, gitt befolkningens størrelse og tilhørighet i den muslimske verden. Vestlige land har i økende grad uttrykt bekymring over tendensene til religiøst motiverte overgrep, korrupsjon, lov- og ordensituasjonen og styresettproblemer.
Bangladesh har i de senere år forsøkt å styrke kontakten med land i Sørøst-Asia. Landet spiller en aktiv rolle i FN og er sammen med Pakistan største troppebidragsyter til fredsbevarende operasjoner i FN-regi.