Politikk

Politisk system: Parlamentarisk demokrati med president valgt av parlamentet. 
Statsoverhode: President Md. Zillur Rahman
Regjeringssjef: Statsminister Sheikh Hasina
Utenriksminister: Dipu Moni
 
Politiske partier

De to største politiske partiene er Awami League (AL) ledet av Sheikh Hasina, og  Bangladesh Nationalist Party (BNP) ledet av Begum Khaleda Zia.

 

Parlamentet har 300 plasser som velges i enmannskretser. Ved parlamentsvalget den 29. desember 2008 fikk Awami League og dets allierte 262 av 300 plasser, mens BNP og dets allierte fikk 32 plasser. I tillegg har parlamentet 45 seter reservert for kvinner som utpekes direkte av de politiske partiene.

 

 

I perioden 2001 til 2006 ledet BNP en regjeringskoalisjon bestående av BNP, det islamske partiet Jamaat-e-Islami og de to småpartiene Jatiya partiet og Islami Oikya Jote. Parlamentsvalget, som opprinnelig var berammet til 22. januar 2007, ble utsatt pga et sterkt polarisert politisk klima, uroligheter og streiker. Opposisjonen hevdet at den utgående BNP-koalisjonen prøvde å vinne valget ved hjelp av fusk, og annonserte at den ville boikotte valget. Ute av stand til å avholde et valg som ville bli respektert av alle parter, valgte derfor Presidenten den 11. januar 2007 å erklære unntakstilstand, utsette valget og innsette en overgangsregjering støttet av Hæren.

 

Overgangsregjeringens primære oppgave var å legge til rette for et fredelig og rettferdig valg. Ett av de viktigste tiltakene var å utarbeide et digitalt velgermantall for landets 81 millioner velgere. Parlamentsvalget ble gjennomført den 29. desember 2008 på en ryddig og god måte, og valgdeltakelsen var hele 87 %. Den fredelige overgangen til et demokratisk styresett ble hilst velkommen av nasjonale så vel som internasjonale observatører.

 

Awami League og dets allierte fikk 262 av 300 plasser i Parlamentet, hvorav Awami League alene fikk 230 plasser. Det var særlig de unge velgerne som stemte på Awami League. Årsakene til den overveldende valgseieren var bl.a. misnøye med korrupsjonen under den forrige regjeringen, samt BNPs sterke bånd til de islamske partiene.  Folket i Bangladesh har store forventninger til Regjeringen med hensyn til hvordan den vil takle sosiale behov, inflasjon, korrupsjon, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter, kampen mot religiøs ekstremisme, håndtering av krigsforbrytelsene fra frigjøringskrigen mot Pakistan i 1971, samt videreføringen av overgangsregjeringens reformprosesser.

Statsminister Hasinas første store utfordring som Statsminister var opprøret blant grensestyrkene (Bangladesh Rifles – BDR) i deres hovedkvarter i Dhaka den 25. februar 2009. Grensestyrkene var bl.a. misfornøyd med lønn og arbeidsvilkår sammenlignet med de regulære militære styrkene, og gikk derfor til angrep på sine offiserer (fra hæren) og deres familier inne i hovedkvarteret. Tilsammen 57 offiserer fra hæren ble drept. Det var frykt for at opprøret skulle spre seg utover hele landet, men Sheikh Hasina og hennes regjering forhandlet med opprørerne og klarte å overtale dem til å legge ned våpnene. Rettssakene etter opprøret er nå i gang og enkelte kan forvente harde straffer.

 

I lys av at Awami League fikk mer enn 2/3 flertall i parlamentet, kan de fatte vedtak uten å ta hensyn til opposisjonen. Til tross for at Sheikh Hasina flere ganger har uttalt at hun ønsker å føre en inkluderende politikk og samarbeide med alle de politiske partiene, har det vært en stor utfordring å få til gode parlamentariske debatter i en kontekst hvor opposisjonen kun teller 31 stemmer mot Awami-League alliansen på 262 stemmer. Opposisjonen har stort sett glimret med sitt fravær siden valget, men de etablerte parlamentskomiteene har fungert rimelig bra.

Den siste tiden har vært preget av økt spenning og polarisering mellom AL og BNP. Selv om dette anses som en politisk trend i landet, har situasjonen tatt en negativ retning de siste månedene med mindre saklige politiske debatter og mer politisk boikott og protester. Den 27. juni ledet BNP landets første generalstreik (”hartal”) på 3 år, for å protestere mot det de kaller regjeringens vanstyre og manglende evne til å forsyne befolkningen med tilstrekkelig vann, energi og mat. Enkelte frykter at dette kan markere begynnelsen på en ny periode med konfrontasjoner og generalstreiker som preget landet før unntakstilstanden, noe som vil være skadelig for landets økonomi. Det er likevel forventet at AL vil fortsette å dominere politikken de neste årene, grunnet deres sterke rolle i parlamentet og støtte fra militæret og politiet.   

   
Hovedtesten for den nye regjeringen er å innfri valgløftene på kort og lang sikt. Folkets forventninger har vært skyhøye. Regjeringen har satt seg fore å ordne opp i en rekke strukturelle forhold for å få fart på den økonomiske utviklingen og redusere fattigdommen. Partiets manifest ”Visjon 2021” tar sikte på å bringe landet opp på mellominntektsnivå og inkluderer løsning av landets energibehov, reduksjon av antall personer som lever under fattigdomsgrensen, økte subsidier til landbruket for bl.a. å øke risproduksjonen, samt å tiltrekke flere utenlandske investeringer. 

 

Bangladesh er i hovedtrekk et moderat muslimsk land, men det finnes også fundamentalistiske strømninger. Etter flere bombeangrep over hele landet i 2005 iverksatte myndighetene en storoffensiv og rullet opp organisasjonen Jamatuul Mujahedin Bangladesh (JMB). Etter dette fikk organisasjonen en knekk, men har de siste par årene igjen blitt mer aktiv. Det har blitt beslaglagt eksplosiver og våpen, og flere JMB -tilhengere er blitt arrestert. Kampen mot ekstremisme og terrorisme er en prioritert oppgave for den nye regjeringen, som bl.a. har tatt initiativ til å etablere en regional ”task force” for bekjempelse av terrorisme.

 

 

Forholdet til India er av svært stor betydning for Bangladesh både av geografiske og historiske grunner. Til tross for Indias avgjørende rolle for å sikre Bangladesh’ uavhengighet har forholdet ofte vært relativt kjølig. Forholdet fikk et visst oppsving under overgangsregjeringen og i april 2008 ble togforbindelsen mellom de to land gjenåpnet 43 år etter at den ble stengt som følge av den andre indo-pakistanske krig. Etter Awami Leagues valgseier har det kommet positive signaler både fra Delhi og Dhaka, og det er forhåpninger om en ytterligere bedring av det bilaterale forholdet. Indias utenriksminister Pranab Mukherjee besøkte Bangladesh den 9. februar 2009, Bangladesh' utenriksminister Dipu Moni besøkte Delhi i september 2009 og statsminister Sheikh Hasina besøkte India i januar 2010. Besøkene har vært meget vellykkede og det bilaterale forholdet er bedre enn på lenge. Av viktige saker på agendaen mellom de to landene er håndtering av vannressurser, bekjempelse av terrorisme, delelinjespørsmålet i Bengal-bukten, grensetvister og illegal grensetrafikk, samt Bangladesh’ store handelsunderskudd med India.

 

I forholdet til Vesten har Bangladesh lagt vekt på å framstå som en viktig alliert og samarbeidspartner i kraft av sitt store folketall og sin tradisjonelle rolle som et moderat muslimsk demokrati. Bangladesh har bl.a. støttet kampen mot terrorismen. Forholdet til vesten er for øvrig dominert av handel og bistand. USA og EU er de viktigste markedene for landets tekstileksport, og de vestlige land har videre et betydelig bistandsengasjement i landet.

 

Bangladesh har i de senere år forsøkt å styrke kontakten med land i Sørøst-Asia. Landet spiller en aktiv rolle i FN og er en av de største troppebidragsytere til fredsbevarende operasjoner i FN-regi.