Rammebetingelser og investeringer i Bangladesh
En rekke forhold påvirker bedrifters virksomhet og arbeid med samfunnsansvar i Bangladesh, og rammebetingelsene for investeringer skiller seg vesentlig fra den norske konteksten. Det kan i den forbindelse vises til rapporter fra bl.a. Verdensbanken, World Economic Forum og USAs ambassade i Dhaka, som inneholder relevant informasjon om investeringsklimaet i Bangladesh[i]. Det anbefales grundig forarbeid og befaringsbesøk for norske bedrifter som vurderer å foreta investeringer i landet.
En alminnelig oppfatning er at byråkratisk sendrektighet og uforutsigbarhet vanskeliggjør bedrifters etablering og drift, bl.a. som følge av politisk ustabilitet og høyt gjennomtrekk av offentlig ansatte. En del selskaper engasjerer revisorer og advokater til arbeid med registrering, lisenser, tillatelser, skatter[ii] og revisjon. Det anbefales å benytte revisorfirmaer med internasjonal tilknytning. Board of Investment[iii] er en nyttig innfallsport for etablering av virksomhet i Bangladesh, i likhet med Dhaka Chamber of Commerce and Industry[iv]. Bangladesh Export Processing Zones Authority er den sentrale aktøren for aktiviteter innenfor EPZer[v]. Foreign Investors’ Chamber of Commerce & Industry representerer utenlandske investorer, og arbeider for ivaretakelse av sine medlemmers interesser[vi]. Samtlige bistår med informasjon og ulike tjenester for næringslivet.
Samarbeid med pålitelige lokale partnere forenkler bedriftsetablering og virksomhet betydelig. Særlig nyttige er partnere med et bredt nettverk av kontakter og god kjennskap til lokale investeringsforhold. Det anbefales å inkludere en voldgiftsklausul ved inngåelse av slike samarbeid, samt å ha god juridisk representasjon. Ved tvister kan ofte megling føre til bedre og mer effektive resultater enn gjennom bruk av det bangladeshiske rettsvesenet.
God infrastruktur er grunnleggende for næringslivets aktiviteter, og i Bangladesh er det mange utfordringer på dette området. World Economic Forums Global Competitiveness Report og Center for Policy Dialogues Bangladesh Business Environment Study 2009 betegner dårlig infrastruktur som det mest problematiske for forretningsvirksomhet i landet[vii]. Det uttrykkes særlig bekymring for mangelfull strømforsyning. Togforbindelser, veier, havner og flyforbindelser har også behov for utbedringer. Havnen i Chittagong er et knutepunkt i Bangladesh’ næringsliv, og 85% av landets import og eksport finner sted her. Bedrifter bør imidlertid merke seg det høye korrupsjonsnivået havnen er blitt kritisert for[viii].
Uhindret tilbakeførsel av kapital garanteres som følge av ”Foreign Private Investment Act” av 1980. Informasjon om finansielle mekanismer og regelverk finnes hos sentralbanken Bangladesh Bank[ix], og kan også fremskaffes fra Board of Investment. Bedrifters erfaringer med hensyn til effektiviteten når det gjelder overføring av penger er imidlertid blandede.
Korrupsjon
Bangladesh sluttet seg i 2007 til FN-konvensjonen mot korrupsjon. Sammen med landets ”Anti-Corruption Commission Act” av 2004 gir dette juridisk og institusjonell forpliktelse til anti-korrupsjonsarbeid. Det er imidlertid avvik mellom offisiell lovgivning og faktisk implementering. Korrupsjon oppfattes generelt som en utfordring for utenlandske investorer, og Transparency Internationals landrapport for Bangladesh og Global Corruption Report indikerer landets korrupsjonsnivå[x]. Nettportalen Business Anti-Corruption Portal presenterer videre et mer detaljert bilde av den lokale situasjonen[xi].
Arbeidslivsforhold
Bangladesh har ratifisert 33 ILO-konvensjoner og 7 av 8 kjernekonvensjoner[xii]; unntaket er konvensjon 138 om minstealder for adgang til sysselsetting[xiii]. Regjeringen rapporterer annethvert år til ILO om implementering av kjernekonvensjonene, hvorpå ILOs Committee of Experts on the Application of Conventions and Recommendations gir vurderinger og anbefalinger[xiv]. Til tross for ratifiseringene beskrives den generelle arbeidslivssituasjonen som lite tilfredsstillende. Retten til organisasjonsfrihet og kollektive forhandlinger respekteres ofte ikke, diskriminering og barnearbeid er utbredt, og tvangsarbeid finner sted[xv]. Med anslagsvis 5 millioner barnearbeidere i aldersgruppen 5-14 år[xvi], hvorav en mengde jobber på hasardiøse arbeidsplasser, står Bangladesh overfor store utfordringer knyttet til vern av barn. Norske bedrifter må være oppmerksomme på disse forholdene og problemstillingene i sin innsats for samfunnsansvar, bl.a. fordi det kan påvirke deres omdømme i Norge og internasjonalt.
Menneskerettigheter
Menneskerettighetssituasjonen i Bangladesh er godt beskrevet i landrapporten til US State Department[xvii], hvorav enkelte forhold kan være av interesse for norske bedrifter. Brudd på arbeidslivslovgivningen medfører bl.a. at fagforeningsaktivister utsettes for trusler, trakassering og voldshandlinger begått av sikkerhetspersonell. Videre forekommer politisk motiverte drap og arrestasjoner, angrep på journalister, samt vold mot kvinner og barn. Landets urbefolkning, primært bosatt i Chittagong Hill Tracts, har generelt lite bestemmelsesrett over områdene de er bosatt på. De melder om menneskerettighetsbrudd begått av sikkerhetsstyrker, eksempelvis vilkårlige arrestasjoner. Spørsmål om bosetning og eiendomsrettigheter generelt bør tas i betraktning av bedrifter som ønsker å etablere seg i Bangladesh, da et foreldet lovverk fører til at disputter over landeierskap forekommer.
Miljø
Myndighetenes håndhevelse av miljølovgivningen er mangelfull. Verdensbankens Country Environmental Analysis gir et godt bilde av landets miljøutfordringer[xviii]. Som en del av næringslivets samfunnsansvar har Grameenphone en sterk miljøprofil og kan konsulteres i forhold til løsninger på dette området. Videre har konsulentfirmaet Reed Consulting god kjennskap til miljølovgivning, myndighetenes krav til bedrifter og nødvendige tillatelser, og vil også kunne bistå med informasjon til norske selskaper[xix].
Bedrifters arbeid med samfunnsansvar i Bangladesh
Bruk av mange underleverandører i flere ledd innebærer utfordringer med hensyn til bedrifters samfunnsansvar, bl.a. fordi det vanskeliggjør bruk av kontrollmekanismer og oppfølging av krav. Press fra kjøpere og reduksjon av antall underleverandører har medført forbedringer. Grameenphone har utmerket seg i bangladeshisk kontekst når det gjelder tiltak for samfunnsansvar[xx], bl.a. tiltak for fattigdomsreduksjon, miljø, anti-korrupsjon, arbeidsmiljø og holdninger mot barnearbeid. Grameenphone og Telenor er villige til å utveksle erfaringer med norske bedrifter som ønsker å etablere seg i Bangladesh.
Ulike lokale nettverk og organisasjoner kan bistå bedrifter i deres arbeid med samfunnsansvar, både med informasjon og tjenester. Transparency Internationals avdeling i Bangladesh[xxi] samt Bangladesh Enterprise Institute[xxii] driver forskning på og aktiviteter som fremmer henholdsvis anti-korrupsjon og åpenhet, samt næringsliv og samfunnsansvar generelt. Både organisasjonen CSR-Centre[xxiii] og konsulentfirmaet Reed Consulting tilbyr rådgivningstjenester og utformer strategier for samfunnsansvar for bangladeshiske og utenlandske selskaper. Små og mellomstore bedrifter så vel som større selskaper kan benytte seg av deres tjenester.
Aktiviteter i regi av ambassaden som er relatert til samfunnsansvar
Ambassaden støtter flere tiltak innenfor styresett, menneskerettigheter, kvinner og likestilling. Midlene kanaliseres bl.a. gjennom Manosher Jonno Foundation (MJF) som igjen støtter 120 frivillige rettighetsorganisasjoner i Bangladesh. Målsettingen er å styrke svake gruppers sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. I tillegg støtter ambassaden International Organisation for Migration (IOM) tiltak for bekjempelse av menneskehandel. Målsettingen er å redusere antall tilfeller av menneskehandel med kvinner og unge jenter. Ambassaden støtter også frivillige organisasjoner som arbeider for kvinners rettigheter og likestilling. Tiltakene fokuserer bl.a. på juridisk veiledning, bekjempelse av vold mot kvinner og megling i samlivskonflikter.
Norway Business Forum (NBF)
NBF ble opprettet av ambassaden i 2004 og fungerer som et uformelt møtested for norske bedrifter i Bangladesh og bangladeshiske bedrifter med forbindelser til Norge. Forumet benyttes i første rekke til å utveksle erfaringer og dele informasjon. Norske bedrifter som ønsker å etablere seg i Bangladesh vil kunne trekke på den erfaringen som allerede etablerte norske bedrifter har. Telenor og Grameenphone kan bidra med informasjon og råd til andre norske bedrifter som vurderer å etablere seg i Bangladesh. Mer informasjon om NBF og dets medlemmer finnes på ambassadens hjemmeside. Det kan videre nevnes at nordiske bedrifter i Bangladesh vurderer å opprette et ”Nordic Chamber of Commerce and Industry in Bangladesh”.