Før jeg kom til Bangladesh visste jeg ikke så mye om hva som ventet meg, men jeg har funnet meg veldig godt til rette, både på jobb og sosialt. Ambassaden i Dhaka er en liten ambassade med tre utsendte diplomater. Dette har gitt meg mulighet til å ta del i mange ulike sider ved arbeidet på ambassaden.
Arbeidsoppgavene er spennende, varierte og til tider mange. Fleksibilitet er viktig. En del av arbeidet dreier seg om politisk rapportering; å underrette UD om hva som skjer i Bangladesh. I den forbindelse har jeg har vært med på møter, seminarer, workshops og boklanseringer, noen ganger med tilstedeværelse på ministernivå. Andre oppgaver er å oppdatere hjemmesiden og å besvare forespørsler ambassaden får.
Kultur er et satsingsområde for ambassaden. Mye av tiden min har gått med til å arrangere en kunstutstilling med norsk samtidskunst som ble vist i Dhaka. Dette var et prosjekt jeg tok hovedansvar for selv, og da var det ekstra hyggelig at den bangladeshiske utenriksministeren takket ja til å overvære åpningen av utstillingen.
Jeg har også vært med ambassadøren på felttur til landets nordlige områder for å besøke et Norad-støttet prosjekt som gir lån til små entreprenører. Faglig har dette vært spennende, og det er dessuten moro å få se litt av landet. Bangladesh er et grønt og frodig land, og å besøke landsbygda er obligatorisk når man er her. Jeg har også fått en uke fri for å reise litt rundt, og dette er en flott mulighet til å møte mennesker og oppleve Bangladesh. Bangladesh er et rimelig land å bo og reise i, og stipendet fra UD har vært nok til å dekke levekostnadene mine her.
Jeg har studert utviklingsstudier. Feltarbeidet til masteroppgaven gjorde jeg i Sudan hvor jeg så på hvordan lokalbefolkningen blir påvirket av oljeproduksjonen. Da bodde jeg i en hytte langt fra allfarvei mens jeg samlet inn data. Kontrasten var derfor stor da jeg kom til Dhaka. Menneskemyldret er noe av det første som møter reisende som kommer hit. Dhaka er byen som aldri sover. Gatene preges av rickshawer, tuting fra biler, teboder hvor menn drikker cha og diskuterer verdenspolitikk, tiggere og masse mennesker på vei fra et sted til et annet. Byen er på sett og vis hektisk og kaotisk, men jeg trivdes fra dag én, og har lært å sette pris på dynamikken og sjarmen som finnes her. Det skal likevel sies at den nordiske klubben med svømmebasseng, treningssenter og svenske kjøttboller er god å ha av og til.
Det er ikke så mange utlendinger som bor i Dhaka, så det er lett å bli kjent med de som er her. Å være i et internasjonalt miljø med mennesker fra hele verden med ulik bakgrunn er lærerikt og morsomt. Dhaka kan være utfordrende på mange måter, og først og fremst fordi varmen og trafikken begrenser bevegelsesfriheten. Men hvis man benytter seg av mulighetene som fins til helgeturer, shopping og fester så kjeder man seg aldri i Dhaka.
Praksisperioden min går nå mot slutten. Dette halvåret har gitt meg arbeidserfaring, kunnskap om hva en ambassade jobber med, hvordan Norge og Bangladesh samhandler og økt forståelse for den bangladeshiske og regionale konteksten. Dersom du er ute etter et spennende, læringsfylt og utfordrende halvår anbefaler jeg et opphold som praktikant i Dhaka.