Næringslivets samfunnsansvar i Bangladesh

Sist oppdatert: 22.01.2015 //

Norske myndigheter forventer at norske bedrifter utøver samfunnsansvar i deres nasjonale så vel som internasjonale virksomhet. Årsaken er at bedriftenes aktivitet, direkte eller indirekte, påvirker samfunnsutviklingen, herunder sosiale og miljømessige forhold i de landene som de opererer i. 

Samfunnsansvar gjelder tiltak som bedriftene foretar seg utover den plikten de har til å overholde lover og regler i landet de opererer i, samt internasjonale konvensjoner som Norge og vertslandet har forpliktet seg til å overholde. At næringslivet tar samfunnsansvar innebærer at selskaper integrerer sosiale og miljømessige hensyn i sin daglige drift overfor grupper og forhold som berøres av deres virksomhet.

Bekjempelse av korrupsjon og beslutning om åpenhet rundt transaksjoner og kontraktinngåelser er grunnleggende i bedrifters kontinuerlige arbeid for samfunnsansvarlig virksomhet. Det samme er respekt for menneskerettigheter, inkludert arbeidstakeres rettigheter, og forpliktelse til å sikre anstendige arbeidsvilkår for arbeidstakere i alle ledd. Sist, men ikke minst, forplikter normer for samfunnsansvar bedrifter til å ta miljøhensyn gjennom bærekraftig utnyttelse av naturressurser, tilfredsstillende håndtering av miljøfarlig avfall og tiltak for vern av sårbare økosystemer.

En betydelig utfordring med hensyn til bedrifters samfunnsansvar i Bangladesh er bruk av underleverandører. Det er som regel vanskeligere å kontrollere og følge opp underleverandører og påse at disse til enhver tid etterlever krav til samfunnsansvarlig virksomhet. Derfor anbefales tett oppfølging av underleverandører og fabrikkene disse benytter seg av, samt klare og tydelige kontrakter for å sikre at både leverandører og underleverandører opptrer i samsvar med normer for samfunnsansvarlig virksomhet.

Mens mange internasjonale firmaer har kjennskap til OECD-retningslinjer, internasjonale standarder og beste praksis relatert til samfunnsansvar, har de fleste lokale firmaer begrenset kjennskap til dette. Majoriteten av bangladeshere har også lav bevissthet om bedrifters samfunnsansvar. Konsekvensen er at det stilles få krav til at selskaper skal opptre samfunnsansvarlig. Dette gir norske og andre internasjonale selskaper et særlig ansvar for å påse etterlevelse av forpliktelsene.

Nedenfor følger en oversikt over forhold av betydning for norske bedrifter som ønsker å etablere seg i Bangladesh, samt forslag til hvordan bedriftene best kan ivareta sitt samfunnsansvar ved eventuelle investeringer eller etableringer i landet.

 

Korrupsjon

Ifølge Business Anti-Corruption Portal er korrupsjonsnivået i Bangladesh noe redusert det siste tiåret. Likevel utgjør korrupsjon fremdeles et alvorlig hinder for investering og økonomisk vekst i landet. Korrupsjon er utbredt både i offentlig og privat sektor. Med hensyn til offentlig sektor er Bangladesh i Transparency Internationals «Corruption Perception Index 2013» rangert som nummer 136 av i alt 177 land. World Economic Forums «The Global Competitiveness Report 2014–2015» tegner et lignende bilde av korrupsjonsnivået i Bangladesh. Ifølge de bangladeshiske bedriftslederne intervjuet i studien utgjør korrupsjon den nest største utfordringen for næringslivsvirksomhet i landet, like bak mangelfull infrastruktur.

Den bangladeshiske «Anti-Corruption Commission Act», som ble vedtatt i 2004, kriminaliserer blant annet korrupsjonsforsøk, utpressing, bestikkelser og hvitvasking av penger. Korrupsjon mellom bedrifter, såkalt «business-to-business-corruption» er derimot ikke dekket av bangladeshisk anti-korrupsjonslovgivning.

Antikorrupsjonskommisjonen (ACC) er nedsatt for å sikre åpenhet i offentlig sektor, samt uavhengig etterforskning og straffeforfølgelse av korrupsjonsmistenkte. Institusjonen har det juridiske og institusjonelle mandatet til å lede regjeringens antikorrupsjonsarbeid. Bangladesh sluttet seg til FN-konvensjonen mot korrupsjon i 2007. Det er imidlertid et stort avvik mellom antikorrupsjonslovgivningen og håndhevelsen av denne. På tross av at sittende regjering gjentatte ganger har understreket behovet for å bekjempe korrupsjon, er ACC svak, politisert og i meget begrenset stand til å handle uavhengig. Flere av institusjonens ansatte har også blitt etterforsket etter anklager om innblanding i korrupsjon.

ACCs myndighet og uavhengighet har gradvis blitt redusert. Antikorrupsjonsloven ble revidert i 2013, noe som bl.a. innskrenket ACCs myndighet til å etterforske korrupsjonsanklager mot offentlige tjenestemenn. Ifølge «Investment Climate Statements 2014» og «Transformation Index 2014» har lovendringen svekket antikorrupsjonsarbeidet i Bangladesh. Revisjonen av de offentlige innkjøpslovene, som lemper på kravet om erfaring hos tilbydere av varer og tjenester, trekker i samme retning.

ACC må i dag søke regjeringens tillatelse til eventuell etterforsking og rettsforfølgelse av offentlige tjenestemenn, inkludert parlamentarikere og dommere. Bangladesh har ikke sluttet seg til OECD-konvensjonen for bekjempelse av bestikkelser utført av offentlige tjenestemenn. Business Anti-Corruption Portal hevder at regjeringen synes å være uvillig til å redusere korrupsjon relatert til offentlig tjenesteyting.

Toll- og skatteetaten har blitt trukket frem som en av de mest korrupte forvaltningsenhetene i Bangladesh, og bl.a. beskyldt for å kreve bestikkelser for lisenser, bevilgninger, tillatelser, tildeling av kontrakter og andre tjenester. Elektronisk forvaltning innen det offentlige, såkalt «e-governance», er svært lite utbredt. Dette fremtvinger interaksjon mellom klient og offentlige tjenestemenn, noe som gir mange muligheter for korrupsjon.

Bangladeshisk lov, blant annet «Anti-Corruption Act 2004» og «Whistleblower Protection Act 2012», garanterer beskyttelse for varslere i offentlig sektor. Ansatte i privat sektor som velger å varsle om korrupsjonsmistanke eller annen kriminell atferd, er ikke garantert tilsvarende beskyttelse. På tross av garantiene i ovennevnte lover avslørte Transparency International’s «Global Corruption Barometer 2013» at 64 % av bangladeshiske informanter ikke ville anmeldt mistanke om korrupsjon i frykt for gjengjeldelse og straff.

En stor del av næringslivet anser staten som for korrupt og inkompetent til å håndheve rettsstatsprinsippene. Mangelen på effektive alternative mekanismer for håndtering av tvister, samt sendrektige rettsprosesser, vanskeliggjør håndhevelse av kontrakter og løsning på næringslivsrelaterte tvister. Samarbeid med pålitelige lokale partnere forenkler etablering og næringslivsvirksomhet i Bangladesh betydelig. Særlig nyttige er selskaper med et bredt nettverk av kontakter og god kjennskap til lokale forhold.

Det anbefales å inkludere en internasjonal voldgiftsklausul ved inngåelse av næringslivssamarbeid, samt sørge for god juridisk representasjon. Ved tvister vil som regel megling føre til bedre og mer effektive resultater enn ved å gå gjennom det bangladeshiske rettsvesenet. Sistnevnte er svært sendrektig og kan la seg påvirke av eksterne politiske og/eller kommersielle aktører.

Forventning om håndteringsgebyrer, såkalt «speed money», er utbredt. Dette forårsaker forsinkelser og andre utfordringer for bedrifter. En del selskaper engasjerer revisorer og advokater til arbeid med registrering, anskaffelse av lisenser og tillatelser, og forhold relatert til beskatning og revisjon. Det anbefales å benytte revisorfirmaer med internasjonal tilknytning i dette arbeidet.

Spørsmål om bosetting og eiendomsrettigheter generelt bør tas i betraktning av bedrifter som ønsker å etablere seg i Bangladesh, da et foreldet lovverk fører til at disputter om landeierskap forekommer. I mange tilfeller er eiendomsrettigheter udokumenterte. I tilfeller der de er dokumenterte, hender det ofte at de ikke respekteres.  

Havnen i Chittagong hvor mesteparten av landets import og eksport finner sted, er et knutepunkt for bangladeshisk næringsliv. Dessverre er havnen kjent for utstrakt bruk av korrupsjon.

 

Arbeidsvilkår og arbeidstakeres rettigheter

Mye gjenstår før bangladeshiske arbeidstakere i formell og uformell sektor blir garantert sine rettigheter. Norske bedrifter bør være oppmerksomme på utfordringene og oppfordres til å gjøre sitt for å fremme og selv etterleve arbeidstakeres rettigheter. 

International Labour Organization (ILO) har utarbeidet internasjonale standarder for ivaretakelse av arbeidstakeres rettigheter. Arbeidsstandardene er gjort eksplisitte gjennom konvensjoner og anbefalinger. Konvensjoner er rettslig bindende internasjonale traktater, mens anbefalinger er ikke bindende retningslinjer. ILO har utviklet 8 grunnleggende konvensjoner, såkalte kjernekonvensjoner. Disse fastsetter fundamentale prinsipper og rettigheter for ivaretagelse av arbeidstakeres rettigheter og fremme av arbeidstakeres helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen. Det er opp til hver enkelt stat å ratifisere ILOs konvensjoner.

Bangladesh har ratifisert 35 ILO-konvensjoner, inkludert 7 av 8 kjernekonvensjoner (konvensjon 29 mot tvangsarbeid; konvensjon 87 for forsamlings- og organisasjonsfrihet; konvensjon 98 for organisasjonsfrihet og retten til kollektiv forhandling; konvensjon 100 for retten til lik lønn for likt arbeid; konvensjon 105 for avskaffelse av tvangsarbeid; konvensjon 111 mot diskriminering; konvensjon 182 mot de verste former for barnearbeid).

Bangladesh har ikke ratifisert konvensjon 138 om minstealder for sysselsetting, som i Bangladesh er 14 år for lavrisikoarbeid og 18 år for høyrisikoarbeid. Bangladeshisk lov forbyr barnearbeid i visse sektorer, blant annet i transportnæringen og i jordbrukssektoren, inkludert i te-industrien.   

Bangladeshisk arbeidslovgivning setter standard for arbeidsforhold, minstelønn, ukentlig antall arbeidstimer per arbeidstaker, regler for ferie, helse- og sanitærforhold, og kompensasjon til arbeidstakere som blir skadet under utførelse av arbeid på arbeidsplassen.  Forsamlingsfrihet og retten til å danne fagforeninger er garantert i grunnloven.

Bygningskollapsen på Rana Plaza, som i april 2013 kostet over 1100 bangladeshiske arbeidere livet, har bidratt til økt nasjonal og internasjonal oppmerksomhet vedrørende arbeidstakeres rettigheter i Bangladesh. I etterkant av tragedien har bangladeshiske myndigheter etter sterkt nasjonalt og internasjonalt press tatt følgende initiativ for å påse ivaretakelse av arbeidstakeres rettigheter:

  • «National Occupational Health and Safety Policy» er vedtatt. Arbeidsloven er revidert og gjør det blant annet lettere å danne fagforeninger.
  • Minstelønnen i tekstilindustrien er hevet fra ca. 240 til ca. 440 NOK per måned.
  • EU, ILO og bangladeshiske myndigheter har undertegnet «Sustainability Compact» for iverksettelse av tiltak med hensikt å styrke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i tekstilindustrien.
  • Regjeringen har inngått avtale med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om å styrke helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i tekstilindustrien. Dette er gjort gjennom «Joint Statement of the Tripartite Partners». Spesiell oppmerksomhet er viet brann- og bygningssikkerhet ved tekstilfabrikker.
  • Avtalen «Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh», også kjent som «Accord», er inngått mellom de internasjonale arbeidstakerorganisasjonene IndustryALL, UNI Global og mer enn 160 internasjonale selskaper. Flesteparten av de internasjonale selskapene som inngår i samarbeidet er europeiske, inkludert norske Varner og Voice. Under «Accord» skal rundt 1500 fabrikkinspeksjoner gjennomføres for å evaluere brann- og bygningssikkerheten ved tekstilfabrikker. “Alliance for Bangladesh Worker Safety”, det nord-amerikanske svaret på Accord, skal foreta ca. 770 tilsvarende fabrikkinspeksjoner.
  • ILO gjennomfører «Better Work Programme» i samarbeid med International Finance Corporation (IFC).
  • Prosjektet «Promoting Fundamental Rights and Labour Relations in Export Oriented Industries in Bangladesh» er initiert av Norge i samarbeid med ILO.
  • Ofrene for Rana Plaza-tragedien – skadde eller pårørende etter omkomne – er lovet erstatning gjennom den bangladeshiske statsministerens «Relief Fund».

På tross av tiltakene som er initiert for å styrke arbeidstakeres rettigheter i Bangladesh, er det fortsatt mye som gjenstår før disse er implementert på tilfredsstillende måte:

  • Ansatte i uformell sektor er fremdeles ikke garantert minstelønn.
  • Utbetaling av lønn, overtidsbetaling og høytidstillegg er fortsatt ikke garantert. I månedsskiftet juli/august 2014 gikk rundt 1600 tekstilarbeidere i fem tekstilfabrikker i Dhaka til sultestreik med krav om at utestående lønn, overtidsbetaling og høytidstillegg umiddelbart skulle utbetales.
  • Det gjenstår mye arbeid for å sikre at nasjonale lover og regler blir fulgt og at planlagte helse-, miljø- og sikkerhetsutbedringer blir iverksatt på fabrikkene.
  • Det er mange uregistrerte underleverandører, såkalte «sweatshops», som faller utenfor inspeksjonsregimet hva angår helse, miljø og sikkerhet. 
  • Mange av Rana Plaza-ofrene og deres familier har ikke mottatt erstatningen de er lovet.
  • Siden Rana Plaza-tragedien har en del tekstilarbeidere mistet jobben da fabrikkene de var ansatt ved har blitt stengt på grunn av mangler identifisert av brann- og bygningssikkerhetsinspektører. Det finnes ikke noe sosialt sikkerhetsnett for disse arbeiderne, og det er uenighet mellom fabrikkeierne og kleskjedene om hvem som skal betale lønnen deres inntil utbedringene er gjennomført.

Til tross for at Bangladesh har ratifisert ovennevnte ILO-konvensjoner og har et supplerende lovverk som garanterer grunnleggende arbeidstakerrettigheter, er mangelfull håndhevelse et omfattende problem. Nedenfor omtales de viktigste utfordringene knyttet til fagforeninger og organisasjonsfrihet, barnearbeid, samt natur og miljø.

 

Fagforeninger og organisasjonsfrihet

Et hovedproblem som følger av utilstrekkelig håndhevelse av arbeidslovgivningen er at denne gir svært dårlig beskyttelse for fagorganiserte og tillitsvalgte. Brudd på organisasjonsfrihet og retten til kollektive forhandlinger forekommer hyppig. Mange fagforeninger opplever dessuten problemer med registrering. Fagorganiserte og tillitsvalgte blir også tidvis utsatt for trakassering, vold og trusler om oppsigelse. Utenomrettslige drap på fagforeningsledere og fagorganiserte har også forekommet. Det er videre et utbredt problem at arbeidsgivere som bryter arbeidslovgivningen opererer med tilnærmet straffefrihet.  

En hovedårsak til at fagforeninger i Bangladesh i begrenset grad er i stand til å ivareta arbeidstakeres interesser, er at fagforeningene historisk sett har vært sterkt politiserte. Gjennom politisk kontroll har fagforeningene fremmet interessene til politikere/politiske partier snarere enn arbeidstakernes interesser. Relasjonen mellom arbeidstakere og bedriftsledelse er ofte konfliktfylt. Dette gjelder ikke minst i tekstilindustrien. Revisjonen av arbeidsloven i 2013 gjorde det lettere å danne fagforeninger, og om lag 100 nye fagforeninger ble registrert i tekstilindustrien i fjor. Det er imidlertid høyst usikkert hvor effektive disse er når det gjelder å ivareta arbeidstakernes rettigheter. 

 

Barnearbeid

Selv om barnearbeid ikke forekommer blant de seriøse eksportbedriftene i Bangladesh, står landet fremdeles overfor store utfordringer når det gjelder beskyttelse av barn. Barnearbeid er fortsatt utbredt, spesielt i slumområdene i de store byene og i uformell sektor generelt. Mange barn blir også tvunget til å utføre risikabelt arbeid. Majoriteten av arbeidende barn er engasjert i jordbruks- og husholdningsarbeid, sektorer som sysselsetter 80 prosent av den bangladeshiske arbeidsstokken. Barn er også spesielt utsatt for menneskehandel.

 

Natur og miljø

Det bangladeshiske Ministry of Environment and Forests er ansvarlig for å påse at naturressurser – vann, land, skog og luft – forvaltes og utnyttes på en bærekraftig måte av offentlige og private aktører. Myndighetenes håndhevelse av miljølovgivningen er imidlertid svak. Utstrakt korrupsjon i offentlig sektor er en hovedårsak.

Svak håndhevelse av miljølovgivningen er bekymringsfullt fordi høy økonomisk vekst medfører store miljøutfordringer. Kombinert med høy befolkningstetthet bidrar den økonomiske veksten til betydelig press på landets knappe naturressurser, særlig tilgang til jord og rent vann. Sakene som blir meldt til det bangladeshiske rettsvesenet speiler også denne virkeligheten da flesteparten av disse er disputter om landrettigheter. Et tungrodd og politisert rettsvesen bidrar til at sakene ofte forblir uløste i årevis. I andre tilfeller er korrupsjon årsak til at den politisk og/eller økonomisk sterkeste part går seirende ut av en tvist.

Det høye korrupsjonsnivået medfører at mange næringslivsaktører, nasjonale som internasjonale, slipper billig unna miljøansvaret. For eksempel blir ofte lisenser, kontrakter og løyve til utbygging av infrastruktur tildelt på bekostning av hensynet til natur og miljø. Høy korrupsjon blant beslutningstakere lokalt og nasjonalt bidrar til å opprettholde denne uheldige situasjonen.

En av de største miljøutfordringene er den høye industrielle forurensningen. Elvene i Dhaka og i andre store byer er etter hvert så forurenset at de ikke lenger fungerer som drikkevannskilde. Da vanntilførselen til Dhaka er avhengig av grunnvann, er den urbane befolkningen spesielt sårbar for vann-kriser. Elvene er dessuten så forurenset at de er ute av stand til å opprettholde et naturlig dyre- og planteliv. De kan heller ikke benyttes til grunnleggende rengjøringsformål.

En hovedårsak til elveforurensningen er utslipp av fast og flytende avfall fra garverier. Tekstilindustrien må også ta et betydelig ansvar for dagens utslipp av miljøskadelig avfall. Svært mange fabrikker i disse og andre industrier slipper ut kjemikalier og annet miljøskadelig avfall uten eller med minimal rensing. I tillegg til miljø-ødeleggelsene som følge av utslipp av miljøgifter forekommer hudsykdommer og nyrerelaterte lidelser hyppig hos mennesker som er i direkte eller indirekte kontakt med kjemikalier brukt i blant annet lærproduksjon.

Bangladeshiske myndigheter har tatt initiativ til etablering av et sentralt avløpshåndteringsanlegg (Central Effluent Treatment Plant (CETP)) for tilfredsstillende og kostnadseffektiv håndtering av fast og væskeholdig avfall fra lærindustrien. Planen er å flytte alle garveriene i Dhaka til dette anlegget. Flytteplanen er derimot utsatt da det hersker uenighet om hvem som skal ta den økonomiske kostnaden med oppføringen av anlegget.  

Bangladesh mangler per i dag et tilfredsstillende system for avfallshåndtering. Kildesortering er i det store og hele et uformelt foretagende.

Skipsopphuggingsindustrien i havnebyen Chittagong har fått massiv internasjonal oppmerksomhet for mangelfull beskyttelse av verftsarbeidernes rettigheter og deres farlige håndtering av miljøskadelig avfall. Rekeindustrien er også sterkt kritisert for manglende miljøhensyn.

Såkalt «land grabbing» - å tilrane seg jordeiendom – er utbredt over hele Bangladesh. Et annet stort problem er avskoging som forårsaker jorderosjon.

Mange nasjonale som internasjonale næringslivsaktører i Bangladesh fristes til å sette profitt foran miljøhensyn. Norske bedrifter kan spille en viktig rolle for å fremme holdningsendringer til det beste for natur og miljø hos sine samarbeidspartnere i Bangladesh. Sammen kan norske bedrifter og deres lokale partnere være foregangsaktører på miljøfeltet i et land hvor mye gjenstår når det gjelder bærekraftig utnyttelse av naturressurser, håndtering av miljøfarlig avfall og vern av sårbare økosystemer. Tiltakene for å påse ovennevnte er avgjørende for å sikre befolkningens liv og helse nå og i fremtiden, og for å fremme sysselsetting og økonomisk vekst som ikke går på bekostning av hensynet til natur og miljø.

 

Kilder

Generelt om næringslivets samfunnsansvar:

CSR Netherlands: «Corporate Social Responsibility» (2009)

International Law and Policy Institute (ILPI): «Næringslivets utøvelse av samfunnsansvar på menneskerettighetsområdet: En kartlegging av praksis i små og mellomstore selskaper med virksomhet i Afrika og Asia» (2014)

Organisation for Economic Co-operation and Development (OECD): «OECD Guidelines for Multinational Enterprises» (2011)

United Nations: The Global Compact

United Nations Human Rights, Office of the High Commissioner: «United Nations Guiding Principles on Business and Human Rights. «Implementing the United Nations “Protect, Respect and Remedy» Framework» (2011)

 

Næringslivets samfunnsansvar og korrupsjon:

Business Anti-Corruption Portal: «Business Corruption in Bangladesh» (2014)

Transparency International: «Corruption Perceptions Index 2013» (2013)

Transparency International: «Global Corruption Barometer 2013. Report» (2013)

Transparency International Bangladesh

Transparency International Bangladesh: «Annual Report 2013» (2013)

USAID Bangladesh

 

Næringslivets samfunnsansvar og miljø:

Bangladesh Environmental Lawyers Association (BELA)

 

Næringslivets samfunnsansvar og arbeidstakeres rettigheter:

International Labour Organisation (ILO)

International Trade Union Confederation (ITUC)

Ministry of Labour and Employment

 

Investeringsklima og næringsvirksomhet i Bangladesh:

Bertelsmann Stiftung (BTI): «BTI 2014. Bangladesh Country Report» (2014)

Business Anti-Corruption Portal: «Business Corruption in Bangladesh» (2014)

Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD): «Private Sector Development Program in Bangladesh. Assessment of Business Conditions and Sector Potential» (2009)

The Netherlands Embassy in Bangladesh: «Investing in Bangladesh. A Guide for New Investors» (2011)

U.S. Commercial Service: «Doing Business in Bangladesh: 2012 Country Commercial Guide for U.S. Companies» (2012)

U.S. Department of State: «Investment Climate Statements 2014» (2014)

World Bank Group: «Doing Business 2015. Going Beyond Efficiency» (2014)

World Bank Group: «Ease of Doing Business in Bangladesh 2015» (2014)

World Economic Forum: «The Global Competitiveness Report 2014 - 2015» (2014)

 

Andre nyttige lenker:

CSR Asia

CSR Centre

Grameenphone / Telenor

--> Grameenphone har iverksatt flere CSR-tiltak i Bangladesh og vil kunne dele erfaringer med norske bedrifter som ønsker å etablere seg i landet.

Initiativ for etisk handel

Netherlands Bangladesh Business Platform

Nordic Chamber of Commerce and Industry in Bangladesh

--> Nordic Chamber of Commerce and Industry (NCCI) i Bangladesh legger til rette for nordiske bedrifters etablering i Bangladesh og har som formål å dele erfaringer, nettverk og beste praksis. NCCI fremmer også nordiske verdier, kompetanse og krav som kan bidra til bedre og mer samfunnsansvarlig forretningsdrift i Bangladesh.


Bookmark and Share